Hvorfor kan man inte styre over sine kjensler? Hvorfor blir man berørd då man helst av alt inte vill bry seg? Hvorfor skall noe betyde noe fast man helst vill legge det bak seg. Noen som har betytt å som betyder mye skal gifte seg nå i sommer. Å jeg sku bare ville kaste meg på tel å ringe å gratulere han, men det svider litt for mye for det. Men jeg vill ikke at det skall det....vill ikke at han skall bety noe som helst, vill at han skall være vem som helst! Men han er ikke vem som helst, eller jo det er han, men han har å kommer alltid å ha en spes plats i mitt hjerte, vare seg han eller jeg vill. Jeg vill ikke ha han tilbake, det sku aldri fungere. Men jeg vill ikke at han skall berøre mine kjensler som han gjør, uten å ens vite det. Lenge ville jeg ha han tilbake, men nu vill jeg som sagt var inte, vi er nok for ulike, fast at vi er ganske like. Fast at det tar emot litt så håper jeg at han blir lykkelig å får et bra liv. Leser han dette så veit han at det er om han, men som sagt, fast det svider håper jeg du får et langt å lykkelig ektenskap. Du kjem alltid å finnes her, vare seg jeg vill eller ikke. Å jeg vill jo ikke bry meg, for jeg skall jo kjekke opp han på Näset ;) Kom ihåg, men en jävla massa tur å Guds hjälp så fixar man det meste!
"Jeg er glad jeg ikke er en mann, for da måttet jeg gift meg med en kvinne" / Madame de Staël
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar